De fleste bedrifter, husholdninger og kommuner er mer eller mindre daglig i kontakt med en eller flere finansbedrifter. Alle må ha bankkonto og betalingskort, og alle må kunne forsikre bolig, hjem, bil og næringsvirksomhet. I tillegg forventer de fleste å kunne ta opp lån og få forsikring mot død og uførhet.

Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) ble etablert 1. januar 2010 av Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon og har rundt 100 ansatte. Mesteparten av virksomheten til de to moderorganisasjonene er overført til FNO og FNO representerer derfor i praksis hele finansnæringen i Norge.

Betydelige strukturendringer
Finansnæringen har vært igjennom betydelige strukturendringer, blant annet som følge av teknologiske endringer, sterkere konkurranse, oppkjøp og fusjoner. Utviklingen har gått fra et sterkt regulert finans- og kapitalmarked med begrenset konkurranse, til en åpning mot et europeisk indre marked med fri konkurranse og en betydelig tilstedeværelse av utenlandske konkurrenter i det norske markedet. Konkurransen har ført til kostnads- og prispress, utvikling av nye og bedre produkter og mer effektive systemer. Som eksempel kan nevnes av skadeforsikringsselskapene behandler i gjennomsnitt nesten 3500 skademeldinger daglig og TNS Gallups årlige undersøkelse Finansbarometeret har over flere år vist at over 80 prosent av de som har hatt skader er fornøyde med erstatningen. Arbeidet med effektivisering har bidratt til at skadeforsikringsselskapenes driftskostnader som andel av premieinntektene har gått ned fra 30 prosent i 1998 til 24,6 prosent i 2008.

Doblet verdiskapningen
Finansnæringen står i dag for vel 2 prosent av sysselsettingen i fastlandsøkonomien, men for 6 prosent av Fastlands-Norges BNP. Siden årtusenskiftet er verdiskapningen i finansnæringen nesten doblet. Produktivitetsveksten har siden 1992 vært klart større i finansnæringen enn gjennomsnittet for fastlands-Norge. I følge en Fafo-rapport fra 2008 har finansnæringen en verdiskapning per utførte timeverk som er betydelig høyere enn andre næringer, bortsett fra oljesektoren. Verdiskapningen per timeverk i finansnæringen, ligger om lag 62 prosent høyere enn gjennomsnittet i privat sektor, går det frem av Fafo-rapporten. Aktørene som er intervjuet i Fafo-rapporten, trekker særlig frem tre faktorer som forklaringer på den høye verdiskapningen:

• Effektivisering
• Strukturendringer
• Nye og mer effektive distribusjonskanaler

Effektivisering dreier seg blant annet om mer effektiv bruk av teknologi. Dette har redusert sysselsettingsbehovet. Dessuten er det utviklet flere nye tjenester og produkter.

Ny teknologi
Ikke minst innenfor betalingsformidlingen er det blitt investert mye i ny teknologi. Papirbaserte betalingstjenester som sjekk og giro er blitt erstattet med betalingskort, avtalegiro, eFaktura og nettbankløsninger. Nettbank har for lengst blitt allemannseie og godt over 3.1 millioner nordmenn over 15 år er i dag ”sin egen banksjef” i egen nettbank. Norges Bank utgir årlig en rapport om betalingssystemene i Norge, og kunne for noen år siden konstatere at norske bankkunder har tilgang til ett av verdens mest effektive systemer for betalingstjenester.

Samarbeid og konkurranse
Det er flere årsaker til at norske banker er langt fremme når det gjelder å ta i bruk ny teknologi og skape gode og rimelige betalingsløsninger for sine kunder. En viktig årsak er at norske banker fra tidlig av har samarbeidet om å etablere en felles infrastruktur for betalingsformidlingen. Det muliggjør at betalinger enkelt kan gjøres fra en kunde i enhver bank til en betalingsmottaker i enhver annen bank. Betalingskort utstedt av alle banker kan brukes i betalingsterminaler og minibanker eid og operert av enhver annen bank. Samtidig har bankene konkurrert sterkt seg imellom om priser og tilleggskvaliteter for å vinne kundenes gunst.

BankID til alle
Finansnæringen har i dag et sterkt fokus på å utvikle produkter og tjenester som skal rasjonalisere hverdagen for sine kunder og effektivisere arbeidsprosessene i næringen ytterligere. BankID er ett av eksemplene på slike løsninger. BankID er en personlig elektronisk legitimasjon for identifisering og signering på nett. Ved utgangen av 2009 hadde over 2.3 millioner nordmenn sin egen elektroniske id som brukes til pålogging og signering i nettbank. Bankkunder kan etablere kundeforhold i ny bank med BankID, signere sine lånedokumenter elektronisk og få tilgang til- og endre sine forsikringsforhold på nett. Men det er ikke bare i nettbank og i forsikringstjenestene på nett man kan benytte BankID. Fordi over 2,3 millioner kunder bruker BankID i sin egen nettbank ukentlig, er dette en eID som er enkel å forholde seg til og som alle husker hvordan man skal anvende.

Stort bruksområde
BankID blir derfor tatt i bruk i flere og flere nettjenester i Norge utenom bank og forsikring. I nettbutikker for identifisering og signering av avtaler, hos eiendomsmeglere for budgivning, i fondsselskaper for kjøp av fondsandeler, hos kommuner for identifisering inn i kommunale tjenester på nett og til signering av søknader om for eksempel barnehageplass og hos helseforetak i forbindelse med tilgang til sykejournaler, for å nevne noen.

Utvikling av rådgiverrollen
Selv om finansbransjen er i front når det gjelder å utvikle nye løsninger som gjør at kundene blir mer og mer selvhjulpne, ønsker bransjen fortsatt god kontakt med sine kunder. Kundene skal få gode økonomiske råd av banken sin, som skal være til å stole på. Bransjen har derfor et sterkt fokus på kompetanse og utvikling av rådgiverrollen. Gjennom autorisasjonsordninger på både bank og forsikringssiden kvalitetssikres både kompetanse og holdninger. Autorisasjonen skal gi visshet for at rådgiveren behersker faget sitt og kan utføre jobben sin med faglig trygghet og integritet.

Gode relasjoner til kundene
Finansnæringen har altså ikke bare fokus på nye teknologiske løsninger, men også på å ivareta gode og tillitsfulle relasjoner til kundene. I en travel hverdag er det viktig med effektive, rasjonelle, tilgjengelige og brukervennlige løsninger. Her skal finansnæringen fortsatt være i front.