Bakgrunnen er flere oppslag i media den siste tiden om bruk av skjønn ved utmåling av erstatningsoppgjør, der det er stor uenighet mellom forsikringsselskap og forsikringstaker i ettertid om skjønnet er riktig.

- Få problemer

- FNOs medlemmer sier det er veldig få skjønnssaker hvor det er konflikt med kunden etter at skjønn er gjennomført. Vi tror ordningen fungerer bra slik den er i dag, men vi er positive til å gå i dialog med departementet om dette, sier kommunikasjonsdirektør Leif Osland i FNO.

- Jeg tror heller ikke skjønn er den foretrukne løsningen etter skade, men der man ser man får problemer med å komme til enighet, brukes skjønn for å få et mest mulig smidig oppgjør. Det kan også hende at man får høyere erstatningsoppgjør enn man ellers ville ha fått, sier Osland.

Høyesterett har også uttalt seg positivt om skjønnsinstituttet.

TNS Gallups undersøkelse,  Norsk finansbarometer, har de fire siste årene vist at 83 - 88 prosent av kundene som har hatt skade var tilfredse med erstatningsoppgjøret.

Nøytral ordning?

I brevet fra Finansdepartementet til Finanstilsynet heter det bl.a. at det kan reises spørsmål ved  hvor nøytral ordningen med forsikringsskjønn er.

- Forbrukere vil normalt være svake forhandlingsparter og dermed ha liten mulighet til å påvirke utformingen av forsikringsavtalene, herunder eventuelle vilkår om forsikringsskjønn. En forsikringstaker har normalt heller ikke de samme forutsetninger for å velge en egnet takstmann som det forsikringsselskapet har, skriver departementet.

Ber tilsynet vurdere nye regler

Det bes om at Finanstilsynet vurderer hvorvidt gjeldende adgang for forsikringsselskapene til å kreve forsikringsskjønn er et institutt som bør opprettholdes i nåværende form og vurdere hvordan det vil kunne oppnås bedre likepartsforhold i forsikringsskjønn, eventuelt foreslå andre nye regler knyttet til slikt skjønn. Et særlig problem er at skjønnet er hemmelig, heter det i brevet.

Departementet ber om en tilbakemelding innen 30. september i år.