Tittelen gir assosiasjoner til en tv-serie, og temaet fortjener kanskje en sådan. Faktum er at dersom boligprisene fremover vokser i noenlunde samme tempo som i de siste 25 årene, må førstegangskjøpere virkelig henge i stroppen dersom de skal klare å stable på bena en tilstrekkelig egenkapital.

Denne sommeren har det vært mye oppmerksomhet rundt BSU - Boligsparing for ungdom. Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser en rekordsterk vekst i denne utvilsomt gunstige spareordningen.

Og bra er det, ikke minst i lys av de nye retningslinjene for forsvarlig utlånspraksis som Finanstilsynet har utarbeidet. Retningslinjene innebærer ikke et forbud mot å fullfinansiere boligkjøpet, men legger til grunn at lånet normalt ikke bør overstige 90 prosent av boligens markedsverdi. For dem som da ikke har tilgang til tilleggssikkerhet, betyr det i praksis at de må spare seg opp en egenkapital på minst ti prosent.

Etterlyser økte rammer

Direktør Bjørn Skogstad Aamo i Finanstilsynet oppfordrer da også alle som kan til å spare BSU. I et intervju med Aftenposten for noen dager siden gir han også uttrykk for at BSU-ordningen «godt kan få økte rammer», med tydelig adresse til politikerne. I 1998 ble grensen for maksimalbeløpet hevet fra 60.000 til 100.000 kroner og fra 10.000 til 15.000 kroner i årlig sparing. Så gikk det ti år før neste justering (fra og med 2009), til henholdsvis 150.000 kroner i samlet innestående og 20.000 kroner i årlig sparing.

Hvor langt rekker så BSU-sparingen ved et boligkjøp? Jeg har gjort noen enkle beregninger basert på bestemte forutsetninger. Den viktigste er utviklingen i boligprisene fremover. Jeg har i den forbindelse også sett på prisutviklingen for en gjennomsnittsbolig de siste 25 årene, basert på statistikk fra eiendomsmeglerbransjen. Tabellen på denne siden viser at boligprisene de siste 25 årene i snitt har steget med 6,7 prosent per år. Denne perioden inkluderer «priskrakket» tidlig på 1990-tallet, samt prisnedgangen i 2007-2008. Tabellen inneholder også snittall for kortere perioder etter 1985.

Jeg har på den bakgrunn lagt til grunn en boligpris i dag på 1,5 millioner kroner, en fremtidig boligprisvekst på fem prosent årlig og en BSU-rente på drøyt fire prosent (tilsvarende en god BSU-rente i dag). Grafen på denne siden viser sluttresultatet av denne regneøvelsen: Først ved maksimal utnyttelse av årlig sparebeløp (20.000 kroner) og en sparelengde på mer enn ti år, nærmere vi oss ti prosent i egenkapital (forutsatt at grensen for maksimalt innestående oppjusteres). Vi vet i dag at gjennomsnittlig årlig sparebeløp ligger rundt 10.000 kroner. For denne personen må det solid tilleggssparing/-sikkerhet til for å komme i mål.

Lønnsom spareform

I Dagens Næringslivs spalter har det tidligere i år vært en diskusjon om BSU-ordningen er «sosialt rettferdig». Kritikerne har hevdet at skattefordelene i praksis er en gavepakke til dem som i utgangspunktet har mest fra før.

At BSU er en gavepakke er det ingen tvil om. Egne beregninger viser at et BSU-sparingen, inklusive skattefordelen og dagens gode rentevilkår, gir en årlig avkastning etter skatt på rundt 8,5 prosent. Med andre ord; det er lønnsomt å låne til cirka 12 prosent eller lavere for å fylle opp BSU-kvoten.

I lys av at myndighetene, representert ved Finanstilsynet, nå har satt en normalgrense ved 90 prosent lånefinansiering av boligkjøpet, er det ikke så urimelig at de også gir unge mennesker muligheten til å bygge opp en målrettet egenkapital. Sånn sett er det lett å gi sin støtte til sjefen for Finanstilsynet som vil utvide BSU-ordningen.