Høringsuttalelsene til Finanskriseutvalgets innstilling er nå offentliggjort på Finansdepartementets nettsider.

Finanstilsynet skriver i sin uttalelse at det kan synes som et paradoks at i en situasjon der norsk økonomi over lang tid har vist seg svært solid og har operert med store valutaoverskudd i handelen med utlandet, har banksektoren en netto gjeld til utlandet på over 1100 mrd. kroner og er avhengig av å låne valuta fra utenlandske aktører for å finansiere aktiviteter i kroner.

Tilsynet peker på at en mulig måte å redusere disse sårbarhetene på er å videreutvikle det nasjonale obligasjons- og sertifikatmarkedet.

Førtidig innføring av nye krav - nordiske initiativ

Utvalget foreslår på en rekke områder at det bør vurderes nordiske initiativ, eventuelt egne vurderinger i Norge, om å innføre nye regler i en strengere form eller tidligere enn innføringen som følger av EØS-forpliktelsene.

På en del områder er det i Norge i utgangpunktet allerede strengere regler og tilsynspraksis enn i de nordiske land og i mange andre europeiske land (herunder kvalitetskrav til kapital, konsekvent konsolidering og streng regulering av verdipapirisering). Det er således en tradisjon for å ta i bruk strengere regler enn minstekravene der det er nødvendig og skulle situasjoner kreve det vil norske myndigheter i dag kunne pålegge strenge kapital- og likviditetskrav for så å tilpasse disse når nytt regelverk foreligger.

Tilsynet skriver at det vil være fornuftig å vurdere førtidig innføring av kommende EU-krav til bankenes likviditetsreserver. Generelt bør imidlertid førtidig innføring av kommende EØS-regelverk skje i et nordisk fellesløp.

Norsk innskuddsgaranti bør beholdes

Finanstilsynet slutter seg til utvalgets analyse av at en robust norsk innskytergarantiordning bidro til å dempe engstelsen og øke stabiliteten i det norske markedet. På den måten bidro sikringsfondet til at man unngikk å måtte fremme generelle statsgarantier slik enkelte andre land måtte. Finanstilsynet har støttet arbeidet for opprettholdelse av maksimalstørrelsen på den norske innskytergarantien.
Skatteforslagene må sees i sammenheng med europeiske prosesser

Finanskriseutvalget ønsker en utredning av en skatt på finansinstitusjonenes overskudd og lønnsutbetalinger for å beskatte merverdien skapt i finanssektoren og således korrigere for sektorens merverdiavgiftsunntak. Finanstilsynet viser til at finansnæringen ikke er særlig stor i Norge. Videre måen eventuell innføring av aktivitetsskatt i Norge sees i sammenheng med det europeiske utfallet på dette området og all annen skattlegging av finanssektoren.

For norske banker vil det i de nærmeste årene være viktigere å styrke egenkapitalen og likviditeten i bankene enn å øke beskatningen, skriver Finanstilsynet. Økt beskatning vil gjøre det vanskeligere å generere overskudd som bankene bør holde tilbake i årene som kommer. Innføring av eventuelle nye skatter bør uansett utstå til den nødvendige kapitalen er bygget opp, eller det eventuelt følger av internasjonale forpliktelser. I denne sammenheng må det også påpekes at eventuelle nye skatter, innebærer økte kostnader og at en viss overveltning av kostnader på bankenes kunder må påregnes.

Særlig på grunn av det betydelige behov for kapitaltilførsel som norske banker står overfor, bør imidlertid også en eventuell innføring av en stabilitetsavgift utstå til den nødvendige kapitalen er bygget opp, eller det eventuelt følger av internasjonale forpliktelser.

Boligskatt

Finanskriseutvalget tilrår at beskatningen av bolig bringes mer på linje med skattleggingen av øvrige formuesobjekter. Finanstilsynet har tidligere gitt uttrykk for at det er for stor forskjell mellom beskatning av bolig og finanssparing og at dette er uheldig og er således enig i utvalgets vurdering her.