Finansiell stabilitet

Finansdepartementet viser til at norske banker og andre finansinstitusjoner har kommet bedre ut av den internasjonale finanskrisen og det påfølgende økonomiske tilbakeslaget etter 2008 enn tilsvarende institusjoner i flere andre land, men også til at krisen viste hvor sårbare særlig bankene er for forstyrrelser i penge- og kapitalmarkedene. 

– FNO slutter seg til denne vurderingen, men etterlyser, som i høringsuttalelsen til Finanskriseutvalgets utredning, en vurdering av årsakene til norsk finansnærings avhengighet av utenlandsk finansiering og mulige tiltak for å bøte på dette. Denne avhengigheten synes å være den viktigste trussel mot finansiell stabilitet i Norge, ikke minst med dagens markedssituasjon internasjonalt, sier adm. direktør Arne Hyttnes i FNO.

Avhengigheten av andre lands markeder må dels sees i sammenheng med mangelen på et dypt og effektivt norsk statspapirmarked. Departementet synes å legge ensidig vekt på rent statsfinansielle momenter når statspapirmarkedet vurderes.

– FNO mener at dette er en for snever innfallsvinkel. Statspapirmarkedet må underlegges en samfunnsøkonomisk vurdering, der det også tas hensyn til risikoen for import av finansiell ustabilitet og de kostnader næringslivet påføres som følge mangelen på risikofrie plasseringsalternativer i norske kroner. Ansvaret kan ikke her legges på utstederne av andre typer finansielle instrumenter, sier Hyttnes.      

Krav til kapital og likviditet i finansinstitusjonene

Finansdepartementet viser til det arbeid som pågår internasjonalt for å komme frem til bedre regulering av finansinstitusjonenes kapital- og likviditetsrisiko, og synes å legge opp til nordisk samarbeid om raskere implementering av nye krav.

– FNO har uttrykt støtte til den internasjonale regelverkprosessen som pågår, men utrykt sterk bekymring for konsekvensene ved førtidig implementering i Norge, og at en nordisk samordning i så fall må anses som et absolutt minimumskrav, sier Hyttnes. 

Aktivitetsskatt og stabilitetsavgift

Av Nasjonalbudsjettet 2012 fremgår det at Finansdepartementet har satt i gang et internt arbeid for å se nærmere på Finanskriseutvalgets forslag om nye skatter og avgifter overfor finansnæringen. Departementet har vurdert to hovedmetoder for å utforme en aktivitetsskatt som alternativ til merverdiavgift i finanssektoren: addisjonsmetoden og subtraksjonsmetoden. Departementets vurderinger så langt tyder på at det vil være både formelt og praktisk mulig å innføre en aktivitetsskatt. Det må utarbeides et detaljert regelverk for en slik skatt, og dette må eventuelt sendes på offentlig høring. Departementet vil utrede mulige utforminger og konsekvenser av en aktivitetsskatt nærmere og komme tilbake til saken.

Departementet vurderer også om det kan være hensiktsmessig å innføre en stabilitetsavgift i Norge, og om en slik avgift er egnet til å ivareta det formålet som Finanskriseutvalget beskriver, dvs. rette opp en markedssvikt, fremme finansiell stabilitet, og bidra til å finansiere statlig inngripen.

I FNOs høringsuttalelse til Finanskriseutvalgets utredning ble det understreket at norske myndigheter bør legge vekt på hensynet til norsk finansnærings konkurranseevne og derfor avvente utviklingen innen EU. Finanskrisen ga ingen holdepunkter for at norske myndigheter bør foregripe en eventuell innføring av nye skatter og avgifter i finanssektoren i EU.

– Skatteforslagene til finanskriseutvalget bidrar ikke til økt finansiell stabilitet. De vil tvert om gjøre det vanskeligere å bygge opp mer ansvarlig kapital i finansnæringen som myndighetene har påpekt at det er behov for, sier Hyttnes.

Eiendomsskatt

Regjeringen fortsetter å øke fleksibiliteten i eiendomsskatten. Endringen som foreslås i årets budsjett innebærer at kommunene kan skrive ut eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom i hele kommunen, og samtidig unnta verk og bruk og annen næringseiendom.

Krisehåndtering og innskuddsgarantiordningen

EU har under arbeid direktiver om henholdsvis krisehåndtering og innskuddsgarantier. krisehåndteringsdirektivet vil inneholde bestemmelse om forebyggende tiltak, bestemmelser som gir myndighetene anledning til å gripe inn tidlig og hjemler til å håndtere en inntruffet krise i en finansinstitusjon. Departementet har bedt Banklovkommisjonen om utvalgets vurdering, samt vurdere om krisehåndteringsverktøyene bør underlegges offentlig verktøy.

– Etter FNOs syn må dette ses i sammenheng med rollen til Bankenes sikringsfond, sier Hyttnes.

Departementet har bedt Finanstilsynet om en vurdering av om det i tilfelle av at en bank går overende kan foretas en rask utbetaling av garanterte innskudd. FNO er i prinsippet enig i dette, forutsatt at tidsrammen en kommer frem til er realistisk og testet på forhånd.

Forbrukervern

Banklovkommisjonen fulgte i forslag til ny finanslovgivning opp forslaget fra Finanskriseutvalget om å innføre regler som gir myndighetene anledning til å gripe inn overfor finansforetaks navnebruk ved enkeltvedtak eller forskrift. Finansdepartementet uttaler at de vil følge opp dette punktet. I FNOs kommentar til finanskriseutvalget ble det understreket at bruk av sekundære forretningskjennetegn ikke er særegent for finansnæringen.

Departementet tar også sikte på å følge opp finanskriseutvalgets forslag om at en forbruker som får medhold i Finansklagenemnda skal finansinstitusjonen måtte dekke forbrukerens kostnad ved en eventuell rettssak. Finansdepartementet tar sikte på å be Finanstilsynet se nærmere på saken.

– Over 90 prosent av uttalelsene som gikk helt eller delvis i kundens favør i 2010, ble etterlevd av bankene. Dagens praksis som innebærer at den part som vinner saken har krav på full erstatning bør etter FNOs oppfatning være tilstrekkelig, sier Hyttnes.

Utsatt implementering av nasjonalt ID-kort

I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2012, står det i prop 1 S (Justisdepartementets budsjettforslag, side 124)følgende:

"Arbeidet med et lovforslag om innføring av et nasjonalt ID-kort er forsinket.  Departementet vil komme tilbake til Stortinget om saken på egnet måte."

Skatte- og avgiftsendringer i statsbudsjettet 2012

I kroner og øre er det ingen endringer i samlede skatter og avgifter fra i år til neste år. Men regjeringen foreslår enkelte justeringer som kan slå hardt ut for mange. Her er de viktigste:

For privatpersoner

• Særfradraget for store sykdomsutgifter foreslås faset ut over tre år.
• Regjeringen opprettholder nivået på og innretningen av formuesskatten. Bunnfradraget i formuesskatten økes fra 700 000 til 750 000 kroner for å ta hensyn til veksten i formue.
• Regjeringen foreslår å gi kommunene et nytt utskrivningsalternativ der det gis anledning til å skattlegge all eiendom i kommunene unntatt næringseiendom. Det betyr at de kan skattlegge bolig- og fritidseiendom samtidig som det lokale næringslivet skjermes.
• Regjeringen foreslår at merverdiavgiftssatsen på matvarer økes fra 14 til 15 prosent.
• Det maksimale fradraget for fagforeningskontingent økes fra 3660 til 3750 kroner.
• Utleie av del av egen tomannsbolig likebehandles skattemessig med andre boliger. Det vil si at bare inntil halvparten av hele tomannsboligen vil kunne leies ut skattefritt.
• Regjeringen foreslår en rekke endringer i bilavgiftene i statsbudsjettet for 2012. Engangsavgiften får en sterkere miljøprofil. Samtidig vil bilens motoreffekt bli tillagt mindre vekt. For å stimulere til kjøp av biler med lave lokale utslipp foreslår regjeringen å innføre en egen NOX-komponent i engangsavgiften. Gjennomgående vil denne komponenten slå sterkere ut for dieselbiler enn for bensinbiler.

For næringslivet

• Oppheving av reglene om korreksjonsinntekt: Reglene er svært kompliserte og legger store byrder på selskapene og ligningsmyndighetene.
• Avskjæring av fradragsrett ved tap på fordring mellom nærstående selskaper: Forskjellen mellom beskatning av aksjeinntekter etter fritaksmetoden og de alminnelige skattereglene kan gi muligheter for tilpasninger. Disse tilpasningene skaper en faktisk asymmetri som i følge regjeringen er uheldig. 
• Endringer i treprosentregelen i fritaksmetoden: Treprosentregelen er en sjablong som skal korrigere for at selskapene har fradragsrett for kostnader knyttet til de skattefrie inntektene. Regjeringen foreslår å begrense regelen til bare å gjelde utbytte, og at den ikke skal gjelde i konsernforhold.
• Fjerning av lønnsfradraget for enkeltpersonforetak: Lønnsfradraget innebærer at det ved beregning av eiers personinntekt fra næring gis et ekstra fradrag på 15 prosent av de samlede lønnskostnadene inklusive arbeidsgiveravgift. Ifølge regjeringen fjerner forslaget muligheten for dobbelt fradrag for en del av lønnskostnadene.  
• Lettelser for landbruket: Regjeringen foreslår skattelettelser for landbruket blant annet ved å innføre en forhøyet avskrivningssats på seks prosent for husdyrbygg i landbruket. Videre endres skattereglene for investeringer i landbruket med støtte til bygdeutvikling (BU-støtte), trygdeavgiften økes for jord- og skogbruk fra 7,8 til 11 prosent og jordbruksfradraget med om lag 17 prosent. 
• Økt avskrivningssats for bygg og anlegg med kort levetid: Regjeringen foreslår at driftsmidler i saldogruppen for bygg og anlegg skal kunne avskrives med en forhøyet sats på ti prosent dersom brukstiden ikke må anses å overstige 20 år. 
• Avvikling av avgiftene i matforvaltningen: Regjeringen foreslår å avvikle avgiftene i matforvaltningen. Avgiftene bidrar til å finansiere Mattilsynets tilsyns- og kontrolloppgaver. Forslaget innebærer at finansieringen gjennom egne avgifter erstattes av finansiering over det ordinære statsbudsjettet. 
• Redusert gebyr for tollkreditt: Mot et gebyr kan næringsdrivende som innfører varer i eget navn få kreditt for toll og merverdiavgift ved innførsel av varer. Gebyret er vesentlig høyere enn Toll- og avgiftsetatens kostnader ved å administrere ordningen. For å redusere denne overprisingen foreslår Regjeringen å redusere gebyrinntektene med 100 millioner kroner i 2012. 
• Eiendomsskatt: Regjeringen foreslår å gi kommunene et nytt utskrivningsalternativ der det gis anledning til å skattlegge all eiendom i kommunene unntatt næringseiendom.
• Omregistreringsavgiften reduseres: Regjeringen foreslår at omregistreringsavgiften for typiske næringskjøretøy reduseres med 20 prosent i gjennomsnitt. Det foreslås at avgiftssatsene for tilhengere reduseres med 44 prosent reelt, mens avgiftssatsene for lastebiler, varebiler reduseres med 17 prosent reelt.

Vergemålsreformen

• Regjeringen foreslår å bevilge 43 millioner kroner til å forberede vergemålsreformen i 2012 med sikte på at loven kan tre i kraft fra 1. juli 2013. Det er et halvt år senere enn tidligere signaler. Gjennom dette vil regjeringen sørge for at Norge får et regelverk og en organisasjon for vergemål som gir økt rettssikkerhet for svake grupper som har behov for bistand til å ivareta sine interesser.
• Ikrafttredelse av loven er en forutsetning for eventuell ratifisering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
• Se også fagproposisjonene til Justisdepartementet kategori 06.60 og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Trafikksikkerhet

I regjeringens budsjettforslag legges det opp til å benytte 746,6 millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak i 2012. I tillegg er det lagt til grunn om lag 30 millioner kroner i ekstern finansiering.

Midlene skal i hovedsak gå til tiltak som kan hindre de alvorligste ulykkene på riksvegnettet, som møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med påkjørsler av myke trafikanter. Bygging av midtrekkverk er prioriterte tiltak. I tillegg vil forsterket midtoppmerking, tiltak mot utforkjøringsulykker, kryss- og kurveutbedringer og tiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner bli prioritert.

Tiltak rettet mot trafikanter og kjøretøy, som for eksempel holdningskampanjer, føreropplæring og ulykkesgranskning, blir videreført.

For 2012 er det lagt opp til å fullføre bygging av midtrekkverk på 17 kilometer to- og trefelts riksveg, mens 18 kilometer riksveg får forsterket midtoppmerking i form av oppmerket sperreområde, midtmarkering eller rumleriller.