Sterk underliggende vekst i foretakenes gjeldsopptak

Kredittveksten til foretakene økte fra 4,1 prosent i august til 4,4 prosent i september (på tolvmånedersbasis). Ved utgangen av september utgjorde innenlandsk bruttogjeld til de ikke-finansielle foretakene 1 259 milliarder kroner.

Den underliggende veksten i foretakenes gjeldsvekst er sterk. Økte lånekostnader og strammere utlånspraksis har ikke påvirket foretakene ennå, men vil trolig bidra til å dempe foretakenes gjeldsvekst fremover. 

Uendret, men sterk gjeldsvekst i husholdningene

Husholdningenes kredittvekst har tatt seg klart opp gjennom det siste året. I september var tolvmånedersveksten i kreditt til husholdninger på 7,2 prosent, uendret fra august. Kredittveksten til husholdningene er på sitt høyeste nivå siden november 2008. En kredittvekst på over 7 prosent innebærer at husholdningenes gjeldsgrad øker videre.

Husholdningenes høye låneopptak må ses i sammenheng med utviklingen i boligmarkedet, med høy boligprisvekst og sterk etterspørsel etter nye boliger. Husholdningenes innenlandske bruttogjeld var på 2 223 milliarder kroner ved utgangen av august.

Kommunene øker sitt låneopptak videre

Sammenliknet med husholdningene og næringslivet står kommunene for en relativt liten andel av innenlandsk bruttogjeld.  Ved utgangen av september utgjorde kommunenes innenlandske bruttogjeld 316 milliarder. Tolvmånedersveksten i kredittopptaket i kommunene økte fra 11,8 prosent i august til 13,2 prosent i september.

Sterk utlånsvekst i banker og kredittforetak

Samlet utlånsvekst i banker og kredittforetak økte i samme periode fra 6,7 prosent til 7,1 prosent på tolvmånedersbasis. Av publikums innenlandske bruttogjeld består 52,7 prosent av banklån og 30,6 prosent av lån fra kredittforetak.