Særskatt kan svekke vekstevnen i økonomien
Torgeir Micaelsen (Ap), stortingsrepresentant og leder av finanskomiteen, hevder i Finansavisen 16. desember at finansnæringen har et konkurransefortrinn som følge av dagens merverdiavgiftsunntak for finansielle tjenester. Han mener at dette kan føre til en uheldig vridning i ressursbruken i økonomien, der finansnæringen vokser seg større enn samfunnet er tjent med. Han tar derfor til orde for en såkalt aktivitetsskatt på norsk finansnæring. FNO er uenig og frykter at innføring av en norsk særskatt på finansnæringen vil svekke vekstevnen i norsk økonomi. Det skriver adm. direktør Arne Hyttnes i FNO i et innlegg i Finansavisen.
- Publisert: 22. desember 2011
For det første er det viktig å slå fast at merverdiavgift ikke er en avgift på næringer eller næringsdrivende, men en avgift på sluttbrukeren av en avgiftsbelagt vare eller tjeneste. Finansbedriftene ansees i dagens lovverk som sluttbrukere og betaler mva på alle innkjøp. Manglende fradragsrett for dette representerer isolert sett en ekstrabeskatning for næringen. I tillegg betaler næringen vanlig bedriftsskatt på sitt overskudd på lik linje med andre bedrifter. Tall for perioden 2000-2009 viser at finansnæringen har betalt like mye bedriftsskatt i prosent av totalt overskudd som andre bedrifter i fastlandsøkonomien.
Det er heller ikke opplagt at merverdiavgiftsunntaket fører til et overforbruk av disse avgiftsfrie tjenestene. Personkundene tjener på dagens merverdiavgiftsunntak for finansielle tjenester ettersom de slipper å betale avgift på verdiskapningen som er skjedd i finansnæringen. Næringsdrivende taper imidlertid på unntaket etter som de ikke får en regning med spesifisert avgift som de kan trekke fra i sin utgående avgift. De belastes dermed med såkalt ”skjult moms”. Nettovirkningen på etterspørselen etter finansielle tjenester er høyst usikker.
Det som derimot er sikkert er at innføringen av en særnorsk skatt på finansnæringen vil slå uheldig ut på flere måter. På grunn av pågående regulatoriske reformer må norske finansinstitusjoner øke egenkapitalen betydelig i årene fremover. Ifølge Finanstilsynet utgjør dette for bankene 30-50 milliarder kroner bare ved en økning i kapitalkravet på to prosent, gitt normal utlånsvekst. En særskatt på finansnæringen vil redusere finanssektorens muligheter til å oppfylle de nye kravene. Direkte ved at tilbakeholdt overskudd blir mindre, og indirekte ved at bankenes avkastning på egenkapitalen reduseres, noe som i neste omgang gjør det mer krevende å hente inn frisk egenkapital. Dette vil begrense bankenes utlånskapasitet og svekke vekstevnen i norsk økonomi.
Finansnæringen i Norge er relativt liten i europeisk sammenheng. En særnorsk ekstraskatt på finansnæringen kan få den utilsiktede effekt at en enda større andel av finansielle tjenester leveres fra utenlandske tilbydere med til dels liten stedlig virksomhet i Norge. Det landet trenger i dagens utfordrende økonomiske situasjon er en solid og konkurransedyktig norsk finansnæring som kan støtte opp under veksten i norsk økonomi.