Svakere utsikter i verdensøkonomien

Norges Bank viser i sin begrunnelse til at utsiktene for verdensøkonomien har blitt vesentlig svakere i løpet av sommeren. Veksten har avtatt og arbeidsledigheten er på et høyt nivå i mange land. Samtidig har uroen knyttet til gjeldskrisen i Europa tiltatt. Det er dermed tegn til at styringsrentene ute vil være svært lave i flere år fremover.

Utviklingen i norsk økonomi har vært noe svakere enn Norges Bank anslo i juni, selv om veksten fortsatt holder seg godt oppe. Konsumprisveksten har vært meget lav de siste månedene, og lavere enn ventet. På den andre siden opplever husholdningene god utviklingen i disponibel inntekt. Boligprisene har fortsatt å vokse i ett raskt tempo og boliginvesteringene har økt kraftig.

I pengemarkedet har risikopåslagene økt som følge av uroen i finansmarkedene, og pengemarkedsrenten har dermed økt uavhengig av styringsrenten.

Norges Bank viser videre til at det er uvanlig stor usikkerhet om utviklingen i renten fremover, og peker på at dersom pris- og kostnadsveksten skyter fart og vekstutsiktene styrkes, kan renten bli satt opp. Skulle norsk økonomi derimot bli utsatt for nye, store forstyrrelser slik at utsiktene for vekst og inflasjon blir ytterligere svekket, kan renten bli satt ned.

Uro i internasjonale finansmarkeder

Til tross for ulike tiltak fra myndighetene i flere land har internasjonale finansmarkeder vært preget av stor usikkerhet den siste tiden, med store bevegelser i aksje-, obligasjons- og valutamarkedene.

Rentene på statsobligasjoner i såkalte ”sikre” land, som blant annet USA, Tyskland og Norge, har falt betydelig den siste tiden. For statsobligasjoner i land med svake statsfinanser har utviklingen vært motsatt, med økte renter som følge av økte risikopåslag.

Avtakende vekst internasjonalt

Den siste tiden har det kommet en rekke nøkkeltall som viser at veksten i verdensøkonomien nå dempes relativt betydelig. Industriproduksjonen utvikler seg svakt og tillitsindikatorer blant både husholdninger og bedrifter har falt.

Veksten i norsk økonomi har vært noe svakere enn tidligere ventet

Aktiviteten i norsk økonomi har tatt seg videre opp den siste tiden, men utviklingen har vært noe mer dempet enn Norges Bank så for seg i juni. Det private forbruket har utviklet seg svakt de siste månedene, med et fall i varekonsumet både i juni og juli, og i industrien har det vært en klar nedgang i produksjonen.

Utviklingen i arbeidsmarkedet har vært relativt stabil den siste tiden, med små endringer i sysselsetting og arbeidsledighet.

Meget lav prisvekst

Konsumpriseveksten avtok markert gjennom 2010 og har holdt seg på et meget lavt nivå hittil i år. Den underliggende prisveksten, målt ved KPIXE (korrigert for avgiftsendringer og uten midlertidige endringer i energipriser) var på kun 0,9 prosent i august. Dette var klart lavere enn Norges Bank så for seg før sommeren. Prisveksten er langt under Norges Banks mål på 2,5 prosent.

Høy temperatur i boligmarkedet

Etter finanskrisen har boligprisene i Norge steget markert, og etter en liten avdemping i midten av 2010 økte boligprisene markert mot slutten av fjoråret. Boligprisene har økt videre i inneværende år og er nå om lag 9,5 prosent høyere enn for ett år siden.

Etterspørselen etter boliger har de siste årene økt raskere enn tilbudet. Dette skyldes høy befolkningsvekst og at boligbyggingen i flere år har vært på et lavt nivå. Igangsettingen av boliger har tatt seg markert opp de siste månedene og vil etter hvert slå ut i økt tilbud. På litt sikt vil økt rente og økt boligtilbud trolig dempe presset på boligprisene.

Tiltagende kredittvekst

Etter å ha nådd et bunnivå på under 4 prosent i mars i fjor, har gjeldsveksten tatt seg gradvis opp gjennom det siste året. I juli i år var veksten i innenlands bruttogjeld (K2) samlet sett på 6,3 prosent på tolvmånedersbasis.

Husholdningenes gjeldsvekst er oppe i over 7 prosent på tolvmånedersbasis, og er nå på sitt høyeste nivå siden desember 2008. En gjeldsvekst på dette nivået tilsier at gjelden vokser raskere enn disponibel inntekt, noe som øker husholdningenes gjeldsbelastning ytterligere.