I innstillingen heter det:
”Komiteen har videre merket seg innvendinger fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) mot at selskaper som kjøper administrasjon av sine selvforsikringsordninger også må tegne forsikring i samme forsikringsselskapet. FNO mener dette kan skape ulike konkurransevilkår da utenlandske forsikringsselskaper ikke har et tilsvarende krav.
Komiteen er av den oppfatning at det er viktig med like konkurransevilkår på dette området. Komiteen mener derfor det vil være hensiktsmessig å gi en unntakshjemmel, slik at regelverket dersom direktivforståelsen skulle tilsi dette, også kan tilsvare den i våre naboland. For å sikre at den nye loven ikke er til hinder for dette, foreslår komiteen å supplere lovforslaget § 12-2 første ledd med følgende forskriftshjemmel:
«Kongen kan i forskrift gjøre unntak fra vilkåret i første punktum.»
Komiteen forutsetter at hjemmelen ikke brukes i strid med norske EØS-forpliktelser.”
FNO har til orientering gitt følgende innspill til komiteen på dette punktet:
”I § 12-2 foreslås det en bestemmelse om at et forsikringsselskap kan forestå administrasjon av selvforsikringsordninger for foretak og institusjoner. Dette er ordninger som i mange år har vært etterspurt av næringslivskunder og det er positivt at dette nå reguleres slik at kundene får et bredere tilbud. I lovforslaget stilles det imidlertid krav om at slik administrasjon bare kan skje dersom kunden også tegner forsikring i forsikringsselskapet. FNO mener at kunden i utgangspunktet også bør kunne få kjøpt en ”ren” administrasjon av sin selvforsikringsordning.
Opplysninger kan tyde på at forsikringsselskaper i Danmark kan tilby slike ”rene” administrasjonsordninger til sine kunder. Hensynet til at kundene bør få bredest mulig tilbud og til like rammebetingelser tilsier at aktørene på det norske markedet bør ha tilsvarende mulighet. Det bør derfor nå legges til rette for at lovteksten ikke hindrer muligheten til dette (noe lovforslaget faktisk gjør ved å kreve en forsikringsdekning som tillegg).
FNO vil derfor foreslå at siste del av første ledd i §12-2 erstattes med en forskriftshjemmel. Da kan et eventuelt krav om forsikringselement eller andre krav som måtte være nødvendige å stille opp, gis i forskrift.
I denne sammenheng vil vi peke på at det etter at loven er vedtatt, må skje en bred gjennomgang mht hvilke bestemmelser i denne og eventuelt andre lover, som skal gis anvendelse for de ulike aktørene (ref innledningen i dette notatet). Dersom Stortinget i §12-2 tar ut kravet om forsikring og erstatter dette med en forskriftshjemmel, vil dette legge til rette for en slik samlet gjennomgang og regulering av hvilke krav som skal stilles til de ulike tilbyderne i markedet. Det vil igjen gi en helhetlig styring på omfang og grad av like rammebetingelser for de forsikringstilbydere som skal betjene det norske markedet.
Gjeldende forslag (§12-2 første ledd) lyder:
”Et skadeforsikringsselskap kan forestå administrasjon av selvforsikringsordninger for foretak og institusjoner i tilknytning til at selskapet overtar forsikring for samme foretak eller institusjon.”
Alternativ tekst til første ledd kan eventuelt lyde:
”Et skadeforsikringsselskap kan forestå administrasjon av selvforsikringsordninger for foretak og institusjoner. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om dette.”
Skille mellom liv og skade
I finanskomiteens innstilling for øvrig heter det:
”Komiteen støtter at det fortsatt skal være skille mellom livsforsikringsselskaper og skadeforsikringsselskaper, og at skadeforsikringsselskaper kan forestå administrasjon av selvforsikringsordninger for foretak og institusjoner i tilknytning til at selskapet overtar forsikringer for samme foretak.
Komiteen støtter også forslaget om at skadeforsikringsselskapet skal påse at deres agenter oppfyller forsikringsavtalelovens krav om informasjon til forsikringskunden.
Standardiserte produkter
Komiteen mener videre at det er svært positivt at det foreslås en plikt for selskapene til å ha premietariffer for standardiserte produkter, og regler om hvilke opplysninger som skal gis til de som etterspør slike forsikringsprodukter.
Utlikningsordninger
Komiteen støtter også forslaget om at det etableres en eller flere utlikningsordninger for nødvendighetsforsikringer til privatpersoner og at det kan gis nærmere regler om slike ordninger i forskrift.
Komiteen har merket seg at de fleste høringsinstanser er positive til endringene i forsikringsvirksomhetsloven, men har merket seg at Forbrukerrådet ønsker å gå lengre enn lovforslaget i forhold til agenters og formidleres informasjonsplikt ved inngåelse av forsikringsavtaler, ved at også den enkelte person som formidler forsikring kan sanksjoneres ved brudd på informasjonsplikten.
Komiteen er imidlertid av den oppfatning at den ordning som departementet legger opp til vil ivareta forbruker på en tilfredsstillende måte, ved at plikten til å påse at riktig informasjon gis pålegges selskapet. Dersom dette etter en tid skulle vise seg å likevel ikke være tilfelle må ytterligere innstramming vurderes.
(….)
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har for øvrig ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag til endringer i forsikringsvirksomhetsloven.
Vil ikke ha forbud
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg med ett unntak til regjeringens forslag til endringer i forsikringsvirksomhetsloven. Disse medlemmer viser til omtalen av ordninger hvor kunden betaler for å få dekket sine eventuelle gebyrer, bøter e.l. pålagt i forbindelse med lovovertredelser.
Disse medlemmer peker på at regjeringen fremmer forslag om et generelt forbud mot slik virksomhet, jf. lovforslaget § 12-1 annet ledd. Disse medlemmer støtter ikke et slikt generelt forbud, da dagens ordninger etter disse medlemmers oppfatning fungerer, og at det fortsatt bør være en mulighet for kunden til å tegne denne type forsikringer.”