UFØREDISKUSJON: Søren Brage og Torunn Bragstad i samtale med lederen i nemnda for helsevurdering, Linn Markussen Berenguer.

Unge uføre

Uførhet blant unge mennesker er et stort tema både i Norge og internasjonalt. Ifølge OECD er det i Norge en sterk vekst i antall unge som mottar helserelaterte ytelser fra NAV.

 – Mange unge har ikke krav på dagpenger, og det kan se ut til at de dermed sluses inn i helserelaterte ytelser isteden, sa overlege Søren Brage som arbeider i utredningsseksjonen i NAV.  Han kunne også fortelle at psykiske lidelser er helt dominerende som årsak til at unge kvinner og menn (mellom 16 og 24 år) i dag får uføreytelser.

Økning i psykiske lidelser

Arnstein Mykletun, professor og avd.dir. ved avdeling for samfunn og psykisk helse i Nasjonalt folkehelseinstitutt, bekreftet i sin innledning at Norge ligger høyest i forbruk av helserelaterte ytelser, men lavt i arbeidsmarkedsrelaterte ytelser. Han la frem forskningsresultater som viste at angst, depresjoner og rus er de tre mest utbredte diagnosene blant unge uføre.

Angst er den største enkeltdiagnosen for uføreytelser, men samtidig den lidelsen som har best prognose ved behandling og oppfølging, opplyste Mykletun. Professoren mente derfor at det i større grad bør skilles bedre mellom milde og mer alvorlige psykiske lidelser.

23 prosent av nye uføreytelser gis for en psykisk lidelse, men Mykletun mente at dette er et underestimat ettersom mange med psykiske lidelser registreres i trygdesystemet med helt andre diagnoser.  – Flere arbeidstakere jobber i sosiale relasjoner i dag enn tidligere. Psykiske lidelser er per definisjon noe som påvirker dine sosiale relasjoner, mente Mykletun.

Varig marginalisering

–Unge mennesker som har vært uten arbeid eller opplæring over en periode på mer enn tre år marginaliseres, mente Torunn Bragstad, forsker og ansatt i utredningsseksjonen i NAV. Anslagsvis mellom to og fire prosent under 20 år og opp mot åtte prosent for 25-åringer er i faresonen for varig marginalisering.

Analyser viser at det vil være store samfunnsmessige besparelser i å få de unge inn i arbeidsmarkedet. Forskerne mener også at samarbeid og kunnskap er nøkkelen til en bedre oppfølging av unge som sliter i overgangen fra utdanning til arbeid.