– Harmoniserte regler innen EØS-området er nødvendig for å oppnå formålene med den internasjonale kapitalkravsreformen. Nasjonale særregler må begrenses til områder der det foreligger norske særtrekk. Det skriver FNO i en høringsuttalelse om forslaget til oppfølging av EUs nye kapitalkravregler. (CRD IV)

Den europeiske banktilsynsmyndigheten, European Banking Authority (EBA), har i dag publisert en anbefaling, og oppdaterte tall, knyttet til behovet for rekapitalisering av europeiske banker basert på nye og høyere krav. Dette gjøres for å opprettholde stabilitet og tillit i markedene. Finanstilsynet skriver i en melding at de støtter EBAs plan for oppkapitalisering av bankene og vil følge opp planene i Norge. Finanstilsynet legger til grunn at alle banker og finansieringsforetak bør ha minst 9 prosent ren kjernekapital innen utgangen av juni neste år.

I en høringsuttalelse til Finansdepartementet om videreføring av overgangsregler i kapitalkravsforskriften argumenterer FNO for at det ikke er generelt behov for å videreføre det såkalte Basel I-gulvet. Forslaget slik det er fremsatt avviker fra formuleringene i utkastet til EU-regelverk (CRD IV) og det innebærer at bankene påføres ytterligere administrativ byrde ved å måtte opprettholde gamle rapporteringsløsninger.

Bransjeorganisasjonene for finansnæringen i Danmark, Finland, Sverige og Norge har skrevet et felles innspill til EU-behandlingen av nye og strengere kapital- og likviditetskrav. Hensikten er å rette oppmerksomheten mot viktige spørsmål før EU-parlamentet og EU-rådet vedtar ny regulering, som refereres til som ”CRD IV”. De nordiske finansmarkedene er integrerte, og det er derfor viktig med harmonisert regulering i Norden.

Rammeverk for sentrale deler av Basel III-reformen er offentliggjort. Tre viktige nyheter har kommet fra EU de siste dagene. Rammeverket er et resultat av initiativene fra G-20 landene etter finanskrisen.

Metode for å fastsette en verdi eller scoring på graden av systemviktighet er publisert i høring fra Baselkomiteen. Høringen beskriver også de ulike foreslåtte nivåer på ekstra kapitalkrav for globale systemviktige banker. Reglene skal gjelde fra 2016.

Regulatoriske myndigheter foreslår økte krav på flere områder for såkalt systemviktige banker (SIFIs – Systemically Important Financial Institutions). Endelig beslutning om kriterier for å definere en systemviktig bank, er ikke tatt. Dog har mange lands myndigheter og forskningsmiljøer klare meninger om temaet.

Basel III-standardene fra 16. desember ble 13. januar supplert med ytterligere nye anbefalinger fra Baselkomiteen. Anbefalingene gjelder krav til ansvarlig kapitals tapsbærende evne, ”minimum requirements to ensure loss absorbency at the point of non-viability".

Finansdepartementet fastsatte 20. desember 2010 endringer i fire sentrale forskrifter knyttet til kapital- og likviditetsregulering.

16. desember 2010 kunngjorde Baselkomiteen det som antas å bli den endelige Basel III-standarden for kapital, likviditet og motsyklisk kapitalbuffer. Samtidig publiserte man resultatene fra den globale QIS-undersøkelsen (quantitative impact study) som ble gjennomført våren 2010, som viser effekten av Basel III-endringen for bankene.